Møte ved milepelen

Hvorfor ble noen nordmenn landssvikere under annen verdenskrig? Allerede to år etter krigen turte Sigurd Hoel å ta i dette betente temaet, der han ser for seg venneflokken fra før krigen, og hvorfor de valgte så forskjellige veier. Ikke minst den modige innfallsvinkelen Hoel brukte, var egnet til å skape debatt.

Vi møter jeg-personen i romanen, som var en "god nordmann" og satte sitt liv på spill under krigen for å kjempe mot okkupasjonsmakten og nazistene. Likevel - var det tilfeldig at han havnet på den siden, mens andre ble landssvikere?

Under avhør og tortur møter han mannen som har giftet seg med kvinnen han selv elsket og sviktet i sin ungdom, og som fødte hans barn. Torturisten var den som stilte opp for kvinnen og tok barnet som sitt, da han vi møter i romanen, sviktet. Han treffer igjen kvinnen han elsket og sviktet, og gjennom det møtet ser han at skyld og svik ikke har så klare grenser som han selv alltid har trodd. Det viser seg også at hans egen sønn er blitt nazist.

"Den plettfrie" blir han kalt av mange, men i ettertankens grelle lys ser han seg selv mer som en som kan ha drevet mennesker inn i landssviket, med sin bastante og tilsynelatende perfekte livsførsel.
Her setter Sigurd Hoel ikke bare svikerne, men også domsmenn, dommere og såkalt "gode nordmenn" på anklagebenken.