"Heme hos'n Sigurd", et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt
om Sigurd Hoel og hans forfatterskap, ble startet opp 1. september
2002 og avsluttet 31. desember 2004.
Utgangspunktet for dette prosjektet var ønsket om å
gi interessen for Sigurd Hoel en renessanse på lokalplanet.
I Nord-Odal har mange vokst opp nesten uten kunnskap om hvilken
stor forfatter og kulturpersonlighet bygda har fostret. Prosjektet
har hatt som mål å gi Sigurd Hoel og hans forfatterskap
en plass i folks bevissthet, både i og utenfor Nord-Odal.
|
|
Sigurd Hoel sammen med seks av sine åtte søsken,
fotografert i anledning 75-års dagen til broren Olav
i 1953. Fra venstre Magnhild, Signy, Gudrun, Olav, Sigurd,
Aasta og Dagny.
Foto utlånt av Liv Heier
|
|
|
Sigurd Hoels barndomshjem; Sagstua skolemuseum.
Foto: Kari Gjerstadberget, Musea i Solør-Odal
|
|
Bakgrunn
Sigurd Hoel var født og oppvokst i den gamle skolebygningen
på Sagstua. Foreldrene skjønte tidlig at gutten hadde
evner utenom det vanlige, og 15 år gammel ble han sendt til
Kristiania for å gå på skole. Han kjente seg som
en outsider i lokalmiljøet på Sand, og følte det
som en lettelse å få reise til Kristiania.Det tok imidlertid
tid før han fant seg til rette i hovedstaden. Han var bondestudent
i byen - odøling i Kristiania. Etter hvert begynte han å
skrive, og han tok fatt på sitt lange virke som konsulent i
Gyldendal. Sigurd Hoel ble en av hovedstadens og landets fremste intellektuelle;
han ble en hovedskikkelse i mellomkrigstidas og etterkrigstidas kulturliv.
Men han forble odøling hele livet. |
I det hele tatt kom hjembygda til å bety mye for Sigurd Hoel.
I flere av bøkene sine hentet han motiv fra Odalen. Dette
gjelder spesielt den nydelige barneskildringen Veien til verdens
ende og de historiske romanene Arvestålet og Trollringen.
Her gir han en krass framstilling av bygdefolket og et lokalsamfunn
preget av trangsyn, misunnelse og baksnakking der janteloven har
god grobunn. Dette falt odølingene selv tungt for brystet,
og Sigurd Hoel har ikke vært noen populær mann blant
folk flest i Odalen. Dette sitter fortsatt i hos en del av de eldre
i bygda, og har gjort sitt til at den fremragende forfatteren og
hans litteratur til dels har blitt fortiet.
Selve prosjektet
Med dette som utgangspunkt valgte vi å sette fokus på
krysningspunktet mellom verdensborgeren og odølingen Sigurd
Hoel. På denne måten håper vi å skape en
"Sigurd Hoel-renessanse", en holdningsendring i lokalsamfunnet
med ringvirkninger til hele distriktet.
Første fase av prosjektet konsentrerte seg om dokumentasjonsarbeid
med gjennomgang av Sigurd Hoels etterlatte materiale i Nasjonalbibliotekets
håndskriftssamling. Vi fikk også tilgang til Gyldendals
arkiv, og her var det særlig mye interessant fotomateriale.
Det ble også foretatt en rekke intervjuer med mennesker som
kjente Sigurd Hoel, både i Odalen og i Oslo. Et høydepunkt
var en reise til København og møte med Hoels eneste
datter, som nå er 85 år, og hans biograf Øystein
Rottem.
Prosjektets andre fase la vekt på formidlingsarbeid, og bygde
på resultatet av dokumentasjonsarbeidet. I løpet av
prosjektperiodens siste år ble det ble produsert nettsider,
undervisningsopplegg, publikasjon og utstilling og kortfilm. Nord-Odal
bibliotek har gjennom hele perioden arbeidet med oppbygging av en
egen Sigurd Hoel-samling.
Følgende milepæler i prosjektet er nådd:
- Egne nettsider www.sigurd-hoel.no
lansert desember 2003, stadig under utvidelse
- Egen Sigurd Hoel-samling
ved Nord-Odal bibliotek, rikholdig boksamling, klipparkiv,
publikums-PC m.m., åpnet mars 2004
- Kortfilmen "Sigurd Hoel
- en urban odøling", produsert august-oktober
2004, premiere 30. oktober 2004, vises som en del av utstillingen
i Sigurd Hoels barndomshjem - Sagstua skolemuseum
- Publikasjonen Sigurd
Hoel - fra Odalen til verdens ende, lansert oktober 2004
- Ny utstilling i Sigurd
Hoels barndomshjem, "Sigurd Hoel - fra Odalen til verdens
ende", åpnet 30. oktober 2004
- Undervisningsopplegg
for småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen med utgangspunkt
i tre historier fra Veien til verdens ende og besøk ved
museet, lansert og overlevert gratis til skolen i Nord-Odal 14.
desember 2004
Organisering og økonomi
Prosjektet har vært et samarbeid mellom Odalstunet v. regionkonservator
for Musea i Solør-Odal og Nord-Odal kommune v. Nord-Odal
bibliotek. Det er et såkalt ABM-prosjekt (Arkiv-Bibliotek-Museum),
det første i sitt slag i regionen. Sigurd Hoel-prosjektet
har fulgt prosjektplan for Hedmark fylkeskommune. Prosjektet har
hatt ei referansegruppe med representanter fra Statsarkivet, Fylkesbiblioteket,
Fylkeskommunen i tillegg til lokale ressurspersoner. Styringsgruppa
har bestått av representanter fra museet og kommunen. Regionkonservator
har vært prosjektleder.
Følgende har bidratt med økonomisk støtte
til prosjektet:
Norsk kulturrråd (kr 150.000)
ABM-utvikling (kr 462.000)
Institusjonen Fritt Ord (kr 75.000)
Gyldendal Norsk Forlag (kr 25.000)
Odal Sparebank (kr 30.000)
Nord-Odal sanitetsforening (kr 2.500)
Hedmark fylkeskommune (kr 40.000)
Nord-Odal kommune (kr 100.000)
|