Om prosjektet

"Heme hos'n Sigurd", et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt om Sigurd Hoel og hans forfatterskap, ble startet opp 1. september 2002 og avsluttet 31. desember 2004.

Utgangspunktet for dette prosjektet var ønsket om å gi interessen for Sigurd Hoel en renessanse på lokalplanet. I Nord-Odal har mange vokst opp nesten uten kunnskap om hvilken stor forfatter og kulturpersonlighet bygda har fostret. Prosjektet har hatt som mål å gi Sigurd Hoel og hans forfatterskap en plass i folks bevissthet, både i og utenfor Nord-Odal.

Sigurd Hoel sammen med seks av sine åtte søsken, fotografert i anledning 75-års dagen til broren Olav i 1953. Fra venstre Magnhild, Signy, Gudrun, Olav, Sigurd, Aasta og Dagny.
Foto utlånt av Liv Heier
Sigurd Hoels barndomshjem; Sagstua skolemuseum.
Foto: Kari Gjerstadberget, Musea i Solør-Odal
Bakgrunn
Sigurd Hoel var født og oppvokst i den gamle skolebygningen på Sagstua. Foreldrene skjønte tidlig at gutten hadde evner utenom det vanlige, og 15 år gammel ble han sendt til Kristiania for å gå på skole. Han kjente seg som en outsider i lokalmiljøet på Sand, og følte det som en lettelse å få reise til Kristiania.Det tok imidlertid tid før han fant seg til rette i hovedstaden. Han var bondestudent i byen - odøling i Kristiania. Etter hvert begynte han å skrive, og han tok fatt på sitt lange virke som konsulent i Gyldendal. Sigurd Hoel ble en av hovedstadens og landets fremste intellektuelle; han ble en hovedskikkelse i mellomkrigstidas og etterkrigstidas kulturliv. Men han forble odøling hele livet.

I det hele tatt kom hjembygda til å bety mye for Sigurd Hoel. I flere av bøkene sine hentet han motiv fra Odalen. Dette gjelder spesielt den nydelige barneskildringen Veien til verdens ende og de historiske romanene Arvestålet og Trollringen. Her gir han en krass framstilling av bygdefolket og et lokalsamfunn preget av trangsyn, misunnelse og baksnakking der janteloven har god grobunn. Dette falt odølingene selv tungt for brystet, og Sigurd Hoel har ikke vært noen populær mann blant folk flest i Odalen. Dette sitter fortsatt i hos en del av de eldre i bygda, og har gjort sitt til at den fremragende forfatteren og hans litteratur til dels har blitt fortiet.

Selve prosjektet
Med dette som utgangspunkt valgte vi å sette fokus på krysningspunktet mellom verdensborgeren og odølingen Sigurd Hoel. På denne måten håper vi å skape en "Sigurd Hoel-renessanse", en holdningsendring i lokalsamfunnet med ringvirkninger til hele distriktet.

Første fase av prosjektet konsentrerte seg om dokumentasjonsarbeid med gjennomgang av Sigurd Hoels etterlatte materiale i Nasjonalbibliotekets håndskriftssamling. Vi fikk også tilgang til Gyldendals arkiv, og her var det særlig mye interessant fotomateriale. Det ble også foretatt en rekke intervjuer med mennesker som kjente Sigurd Hoel, både i Odalen og i Oslo. Et høydepunkt var en reise til København og møte med Hoels eneste datter, som nå er 85 år, og hans biograf Øystein Rottem.

Prosjektets andre fase la vekt på formidlingsarbeid, og bygde på resultatet av dokumentasjonsarbeidet. I løpet av prosjektperiodens siste år ble det ble produsert nettsider, undervisningsopplegg, publikasjon og utstilling og kortfilm. Nord-Odal bibliotek har gjennom hele perioden arbeidet med oppbygging av en egen Sigurd Hoel-samling.

Følgende milepæler i prosjektet er nådd:

Organisering og økonomi
Prosjektet har vært et samarbeid mellom Odalstunet v. regionkonservator for Musea i Solør-Odal og Nord-Odal kommune v. Nord-Odal bibliotek. Det er et såkalt ABM-prosjekt (Arkiv-Bibliotek-Museum), det første i sitt slag i regionen. Sigurd Hoel-prosjektet har fulgt prosjektplan for Hedmark fylkeskommune. Prosjektet har hatt ei referansegruppe med representanter fra Statsarkivet, Fylkesbiblioteket, Fylkeskommunen i tillegg til lokale ressurspersoner. Styringsgruppa har bestått av representanter fra museet og kommunen. Regionkonservator har vært prosjektleder.

Følgende har bidratt med økonomisk støtte til prosjektet:

Norsk kulturrråd (kr 150.000)
ABM-utvikling (kr 462.000)
Institusjonen Fritt Ord (kr 75.000)
Gyldendal Norsk Forlag (kr 25.000)
Odal Sparebank (kr 30.000)
Nord-Odal sanitetsforening (kr 2.500)
Hedmark fylkeskommune (kr 40.000)
Nord-Odal kommune (kr 100.000)

Adresser - kontaktpersoner

Musea i Solør-Odal
regionkonservator Ingun Aastebøl
(prosjektleder)
tlf .62 82 31 70
e-post: regionkonservatoren@east.no

Nord-Odal bibliotek
biblioteksjef Anita Bunes
tlf. 62 97 82 51
e-post: abunes@nord-odal.kommune.no

På kommunens nettsider kan du også lese mer om prosjektet: http://www.nord-odal.kommune.no/rapporter/sigurdhoel_rapport.php4


Sigurd Hoels selvportrett

Biografi
Bibliografi
Sagt om Sigurd Hoel
Sagt av Sigurd Hoel
Aktiviteter
Utstilling m.m.
Sigurd Hoel for skole og studier
Sigurd Hoel på biblioteket

 

Til startsiden