|  
             "Heme hos'n Sigurd", et dokumentasjons- og formidlingsprosjekt 
              om Sigurd Hoel og hans forfatterskap, ble startet opp 1. september 
              2002 og avsluttet 31. desember 2004. 
            Utgangspunktet for dette prosjektet var ønsket om å 
              gi interessen for Sigurd Hoel en renessanse på lokalplanet. 
              I Nord-Odal har mange vokst opp nesten uten kunnskap om hvilken 
              stor forfatter og kulturpersonlighet bygda har fostret. Prosjektet 
              har hatt som mål å gi Sigurd Hoel og hans forfatterskap 
              en plass i folks bevissthet, både i og utenfor Nord-Odal. 
             
           | 
           
            
               
                  | 
               
               
                 
                  Sigurd Hoel sammen med seks av sine åtte søsken, 
                    fotografert i anledning 75-års dagen til broren Olav 
                    i 1953. Fra venstre Magnhild, Signy, Gudrun, Olav, Sigurd, 
                    Aasta og Dagny. 
                    Foto utlånt av Liv Heier
                 | 
               
             
           | 
        
         
           
            
               
                  | 
               
               
                 
                  Sigurd Hoels barndomshjem; Sagstua skolemuseum.  
                    Foto: Kari Gjerstadberget, Musea i Solør-Odal
                 | 
               
             
           | 
          Bakgrunn 
            Sigurd Hoel var født og oppvokst i den gamle skolebygningen 
            på Sagstua. Foreldrene skjønte tidlig at gutten hadde 
            evner utenom det vanlige, og 15 år gammel ble han sendt til 
            Kristiania for å gå på skole. Han kjente seg som 
            en outsider i lokalmiljøet på Sand, og følte det 
            som en lettelse å få reise til Kristiania.Det tok imidlertid 
            tid før han fant seg til rette i hovedstaden. Han var bondestudent 
            i byen - odøling i Kristiania. Etter hvert begynte han å 
            skrive, og han tok fatt på sitt lange virke som konsulent i 
            Gyldendal. Sigurd Hoel ble en av hovedstadens og landets fremste intellektuelle; 
            han ble en hovedskikkelse i mellomkrigstidas og etterkrigstidas kulturliv. 
            Men han forble odøling hele livet.  | 
        
         
          |  
             I det hele tatt kom hjembygda til å bety mye for Sigurd Hoel. 
              I flere av bøkene sine hentet han motiv fra Odalen. Dette 
              gjelder spesielt den nydelige barneskildringen Veien til verdens 
              ende og de historiske romanene Arvestålet og Trollringen. 
              Her gir han en krass framstilling av bygdefolket og et lokalsamfunn 
              preget av trangsyn, misunnelse og baksnakking der janteloven har 
              god grobunn. Dette falt odølingene selv tungt for brystet, 
              og Sigurd Hoel har ikke vært noen populær mann blant 
              folk flest i Odalen. Dette sitter fortsatt i hos en del av de eldre 
              i bygda, og har gjort sitt til at den fremragende forfatteren og 
              hans litteratur til dels har blitt fortiet.  
            Selve prosjektet 
              Med dette som utgangspunkt valgte vi å sette fokus på 
              krysningspunktet mellom verdensborgeren og odølingen Sigurd 
              Hoel. På denne måten håper vi å skape en 
              "Sigurd Hoel-renessanse", en holdningsendring i lokalsamfunnet 
              med ringvirkninger til hele distriktet. 
            Første fase av prosjektet konsentrerte seg om dokumentasjonsarbeid 
              med gjennomgang av Sigurd Hoels etterlatte materiale i Nasjonalbibliotekets 
              håndskriftssamling. Vi fikk også tilgang til Gyldendals 
              arkiv, og her var det særlig mye interessant fotomateriale. 
              Det ble også foretatt en rekke intervjuer med mennesker som 
              kjente Sigurd Hoel, både i Odalen og i Oslo. Et høydepunkt 
              var en reise til København og møte med Hoels eneste 
              datter, som nå er 85 år, og hans biograf Øystein 
              Rottem.  
            Prosjektets andre fase la vekt på formidlingsarbeid, og bygde 
              på resultatet av dokumentasjonsarbeidet. I løpet av 
              prosjektperiodens siste år ble det ble produsert nettsider, 
              undervisningsopplegg, publikasjon og utstilling og kortfilm. Nord-Odal 
              bibliotek har gjennom hele perioden arbeidet med oppbygging av en 
              egen Sigurd Hoel-samling.  
            Følgende milepæler i prosjektet er nådd: 
            
              -  Egne nettsider www.sigurd-hoel.no 
                lansert desember 2003, stadig under utvidelse
 
              -  Egen Sigurd Hoel-samling 
                ved Nord-Odal bibliotek, rikholdig boksamling, klipparkiv, 
                publikums-PC m.m., åpnet mars 2004
 
              -  Kortfilmen "Sigurd Hoel 
                - en urban odøling", produsert august-oktober 
                2004, premiere 30. oktober 2004, vises som en del av utstillingen 
                i Sigurd Hoels barndomshjem - Sagstua skolemuseum
 
              -  Publikasjonen Sigurd 
                Hoel - fra Odalen til verdens ende, lansert oktober 2004 
 
              -  Ny utstilling i Sigurd 
                Hoels barndomshjem, "Sigurd Hoel - fra Odalen til verdens 
                ende", åpnet 30. oktober 2004 
 
              -  Undervisningsopplegg 
                for småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen med utgangspunkt 
                i tre historier fra Veien til verdens ende og besøk ved 
                museet, lansert og overlevert gratis til skolen i Nord-Odal 14. 
                desember 2004 
 
             
            Organisering og økonomi 
              Prosjektet har vært et samarbeid mellom Odalstunet v. regionkonservator 
              for Musea i Solør-Odal og Nord-Odal kommune v. Nord-Odal 
              bibliotek. Det er et såkalt ABM-prosjekt (Arkiv-Bibliotek-Museum), 
              det første i sitt slag i regionen. Sigurd Hoel-prosjektet 
              har fulgt prosjektplan for Hedmark fylkeskommune. Prosjektet har 
              hatt ei referansegruppe med representanter fra Statsarkivet, Fylkesbiblioteket, 
              Fylkeskommunen i tillegg til lokale ressurspersoner. Styringsgruppa 
              har bestått av representanter fra museet og kommunen. Regionkonservator 
              har vært prosjektleder. 
            Følgende har bidratt med økonomisk støtte 
              til prosjektet: 
                
            Norsk kulturrråd (kr 150.000) 
              ABM-utvikling (kr 462.000) 
              Institusjonen Fritt Ord (kr 75.000) 
              Gyldendal Norsk Forlag (kr 25.000) 
              Odal Sparebank (kr 30.000) 
              Nord-Odal sanitetsforening (kr 2.500) 
              Hedmark fylkeskommune (kr 40.000) 
              Nord-Odal kommune (kr 100.000) 
             |