Sigurd Hoel var for mange den ultimate urbanisten. Han var ett
med hovedstadens "in-steder", og var gjerne midtpunkt
der de intellektuelle samlet seg. Men heller ikke hovedstaden var
stor nok for Sigurd Hoel, som ofte søkte ut i Europa, og
betraktet Norge fra Berlin omtrent som han betraktet Odalen fra
Oslo:
"
Den merkelige, ubetingede, absolute talentfiendtlighet
som raader hjemme i Norge ialfald, hos alle dem, eller næsten
alle dem, som har magt og myndighet. Jeg har merket det i alle de
aar jeg har skrevet i aviser, bl.a. Det er som om redaktøren,
og især redaktionssekretærer, faar rent vondt i øinene
hver gang de faar noget talentfuldt mellem hændene. Og hvis
det av en eller anden grund ikke kan refuseres, saa maa det ialfald
betales mindst mulig."
|

Sigurd Hoel i samtale med elever
på Nobel-hjørnet på Carl Johan.
Foto utlånt av Gyldendal Norsk Forlag
|
(Sigurd Hoel i brev til Sigurd Bodvar, forfatter som Sigurd
Hoel hjalp i forlagsverdenen, datert Berlin 30/12 -29)
"Odalens valgspråk. Det nitter itte"
"Bygden"
Innholdet av det første kapittel, hensikten med det, må
være å vise bakevje. En bygd utenfor strømmen.
En bygd hvor det kokes op og op igjen på de samme tingene.
Hvor alt nytt som kommer utenfra møtes med mistro, mens alt
nytt som forsøkes innen selve bygden, møtes med latter.
Latteren, fliret og helst en sviende setning, som et brennmerke,
er forsvaret mot alt nytt, alt som er annerledes(
)..
(Fra Sigurd Hoels notater til Trollringen)
(
) Han reiste seg og travet litt omkring på gulvet.
Gikk ut i hagen. Betraktet bilene som suste forbi. Hørte
skranglingen fra forstadsbanen. Gikk inn igjen. Snart var han på
vei til byen. Til et møte. For å snakke med Harald
Grieg. For å spise sammen med Ingrid - som regel på
Continental. Han bodde ikke langt fra Smestad stasjon. Men han tok
aldri trikken. Trikk var et ukjent fenomen i den eldre Hoels liv.
Han satt ved skrivebordet. Så gikk han bort til telefonen
Tok av røret:
"Dette er forfatteren Sigurd Hoel. Kunne de være så
vennlig å sende en drosje til Holmenkollveien 13 B. Jeg venter
utenfor".
(Fra Øystein Rottems biografi Sigurd Hoel - et nærbilde.)
|